VG – en trussel mot rikets sikkerhet?

fullsizerender (1) (1)I et perfekt kunnskapssamfunn hadde alle innbyggerne i Norge hatt tilgang på sin egen avis, med sitt eget skreddersydde innhold! Hadde jeg vært kunnskaps-minister ville jeg anmodet befolkningen om å snarest innrette seg slik at denne visjonen ble virkeliggjort. Det norske samfunnet anno 2010 er dessverre ikke perfekt. Medievirkeligheten i Norge domineres av et knippe aviser, med VG på første plass (opplag på ca 300,000 aviser om dagen). Som befolkning utviser vi en skremmende saueflokk mentalitet hva gjelder ønsket om å forstå det som foregår rundt oss. For Norge som selverklært kunnskapsøkonomi representerer denne kollektive mangelen på nysgjerrighet et stort tap.

Ett eksempel: 300,000 mennesker leser VG hver dag, sju ganger i uken, 365 dager i året. Hvis de bruker en time på avisen daglig, bruker de til sammen 766,500,000 timer (tilsvarende 450,000 årsverk). Misforstå meg rett, disse timene er sannsynligvis ikke totalt bortkastet på et rent personlig plan. Jeg har selv en tendens til å gravitere til VG nett (et slags sort hull i Internett universet), i det øyeblikket jeg åpner Internet browseren. Det skumle med VG leseren er imidlertid at han, på tross av sin unike evne til å befatte seg med uoriginale primærkilder, fremstår som om han har gjort seg opp sine egne unike oppfatninger om ting og tang. Dette har naturligvis sammenheng med at VGs artikler ikke overstyrer impulsene man tilegner seg fra andre hold, som for eksempel familie og venner. Sett utenfra vil sannsynligvis en debatt mellom to VG lesere fremstå som ganske meningsfull. Problemet er at de millioner av meningsutvekslinger som foregår hver eneste dag (gidder ikke å gange med 365) unektelig vil bære preg av at man koker grøt på den samme suppa. Uansett hvor sofistikert kokken er kommer ikke suppa til å bli noe annet enn ja, suppe.

I den virkelige verden er det imidlertid ikke slik at man kun forholder seg til mennesker som har lest den samme avisen som en selv. Nei, ofte er det faktisk slik at man forholder seg til mennesker som i tillegg til å ha lest den samme avisen, også har vært innom de samme sidene på nettet, lest de samme bøkene, vært på de samme foredragene – om de samme temaene, snakket med de samme folka osv. Denne formen for kollektiv gruppe hypnose er selvforsterkende og svært utbredt i arbeidslivet. De fleste institusjoner og bedrifter med respekt for seg selv, samler jevnlig sine ansatte til rituelle seminarer hvor de går igjennom temaer alle kan noe om, og hvor de samme typene får anledning til å beskrive det alle i organisasjonen vet – enda en gang.

Utfordringen vi står ovenfor i kunnskaps-nasjonen Norge er å vekke oss selv opp fra vår kollektive dvale! Kanskje burde vi i større grad reflektere over hva slags informasjon vi bygger våre beslutninger på? Din kunnskap påvirker meg fordi de danner grunnlaget for kollektive beslutninger, det være seg i bedriftene, i offentlig sektor eller når vi går til valg.  Det er synd å si det, men det holder ikke at Jonas Gahr Støre leser 8 aviser hver dag (hjelper kanskje litt), før klokka åtte om morgenen, no less!  All tilgjengelig informasjon om verden er bokstavelig talt tilgjengelig med et tastetrykk, bare så synd at vi ikke helt har forstått hvordan vi skal bruke den enda da 🙂

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i mediekritikk og merket med , . Bokmerk permalenken.

4 svar til VG – en trussel mot rikets sikkerhet?

  1. Kjetil sier:

    Så det er dette du driver med om dagen… ? 🙂

  2. Linn sier:

    Det med kollektivisme synes jeg er interessant. For eksamensoppgaven min på journalistikken (som jeg skal levere imorra…) intervjuet jeg Inger Lise Hansen, da i lys av norsk fellesskapskultur, og det å gå mot strømmen, spesielt med hennes erfaringer i forhold til Krf-kulturen. Men dette kan også trekkes ut i det norske «storsamfunnet», så vi tok også opp hvordan kultur vi har generelt for utbrytere (må alle si det samme for å bli godtatt?), hvor sterk den rådende sannhet er, samt temaet om normalitet. Det var veldig interessant i lys av hennes siste dagers utspill. Det skal nok fremdeles dessverre en del guts til for å gå helt sine egne veier i Norge, mye fordi man risikerer så mye hvis man gjør det. Vår kultur aksepterer det ikke. Derfor trenger vi mennesker som kan skape forandring på dette punktet. Det er lov å håpe…

    • Øyvind sier:

      Ja – det er nok enklere sagt enn gjort å gå sine egne veier i Norge. Inger Lise Hansen er kanskje unntaket som bekrefter regelen? Blir spennende å lese hva hun hadde å si i intervjuet ditt. Håper du “stilte henne til veggs”! Hun er jo et yndet intervjuobjekt fortiden, så det var sikkert utfordrende å finne en interessant vinkling..

      Hva gjelder vår higen etter det konforme, som sikkert også kan forklares via vår menneskelige natur, “bekymrer” det meg at såpass få (meg selv inkludert!) ikke klarer å utvide våre etablerte mentale kart. Her må det finnes store muligheter for grundere til å utvikle informasjons-løsninger som sorterer vekk viktig fra uviktig, og hjelper oss å ta informasjonen i bruk på en en bedre måte.

      Økonomer er ett eksempel på en gruppe med stor tiltro til egne dogmer. Bare ved å nyttegjøre seg det som er fritt tilgjengelig (gratis online forelesninger osv) er det sannsynligvis mulig å lage en bedre (om ikke bedre så i det minste annerledes og ny) forelesningsserie enn det som blir tilbudt vordende bachelor studenter idag. Det neste steget er å skreddersy utdannelsen til hver enkelts students ønsker og behov. Tenk deg et helt kull med økonomer med sin egen oppfatning om hvordan ting henger sammen. Mulig det hadde blitt kaotisk, men konformt hadde det ikke blitt!

  3. Kristian V sier:

    Det jeg savner er en kontinuitet og konsekvens av de diskusjoner som følger artikler i nettaviser. I dag er debatter preget av at stort sett alle gjør narr av alle og alle så går hvert til sitt, når man heller kunne søkt å generere ideer, identifisere beste praksis og dele dette – og så gjerne opprette små prosjekt/spesialistgrupper for å gjøre noe med ting, f.eks presentere forslag til løsning til stortingspolitikere etter en wiki-lignende moderasjonsprosess, eller å sette i gang med kronerullingsprosesser med små og oppnåelige mål, som finanisering av et forskningsprosjekt eller for den saks skyld for å sponse oppgavespesifikke NGO-aktiviteter. Opprettelse av miniprosjekter for å løse problemer gjennom koordinasjon av frivillig innsats hadde også vært kult – og jeg tror ikke det lenge før vi ser slikt ta form f.eks i bygdenorge. Teknologien finnes (delvis/nesten..) – forretningsmodellene kommer nok.

    Bare å se http://news.google.com/ for å se hvordan de fleste nyheter er replikert i over 1000 medier. Det sier seg selv at «something has got to give». Jeg trøster meg med at ting skjer i et forrykende tempo i industrien – men det gjenstår å se om ikke folket bare vil ha brød og sirkus, samme hva som tilbys .. same shit new wrapping, men kult med new wrapping da!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s