Vi som var gla’ i Binta

binta-minMin stakkars, glade, logrende, snille, hengivne, vimsete lille hund ble avlivet idag. Det var veldig trist. Jeg kommer til å savne deg masse Binta!

Nå angrer jeg på at jeg noen ganger valgte å gå en kort tur med deg isteden for en lang en, for du var jo så utrolig glad i å gå turer. Jeg angrer på at jeg noen ganger valgte å avslutte pinne-seansene våre tidlig, for det var jo en av dine favoritt aktiviteter. Det siste året likte du best å legge deg ned med pinnen mellom potene, og vente tålmodig, men forventningsfullt – på at jeg skulle komme løpende og prøve å ta pinnen din fra deg (men jeg tror ikke du syntes det var noe mindre morsomt av den grunn!). Er lei meg for at du noen ganger måtte vente forgjeves.

Nå som du er helt borte trøster jeg meg litt med at du logra med halen til det aller, aller siste – så er det noe jeg er helt sikker på – er det at du ikke bærer noe nag. Det lå så absolutt ikke for deg. Den snille lille hunden vår bare øste ut av sin kjærlighet til alle den møtte på sin vei – den. Selv helt på slutten når du var så trøtt og sliten, løfta du hodet ditt tappert og gjengjeldte vår kos og kjærlighet med trøstende hunde slikk. Jeg tror du merka at vi var veldig lei oss de siste timene, og forsøkte å hjelpe oss så mye som en syk og sliten hund bare kan.

Jeg håper du finner deg en vennlig familie i hundeparadis som er like glad i deg som vi var. Som aldri hever stemmen sin til deg, og tar imot din bunnløse glede og empati med åpne armer – for jeg tror at hvis det var noe som kunne gjøre deg litt urolig, så var det hvis du merket at noen av oss ikke var helt fornøyd.  Også håper jeg at du bare møter snille hunder på din vei, for du blei nok litt forvirra – når du en sjelden gang møtte en annen hund, som ikke ville leke eller til og med glefset etter deg når du bare ønsket å si et hyggelig hei!

Det er så mange stunder jeg kommer til å huske, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg for velge ut noen få, så får jeg heller tenke litt på noen av de andre en annen gang.  Jeg kommer til å savne alle gangene du trøstet meg og fikk meg til å le når jeg egentlig var trist. Du var alltid tilgjengelig for oss du – når vi hadde behov for litt Binta terapi. Jeg kommer til å savne lyden av potene dine som fulgte meg langs tre-brygga når vi var ute på en av våre mange, mange løpeturer både i snøvær og sommersol.  Jeg kommer til å savne ditt nærvær under middagsbordet når vi spiste mat (jeg ble alltid litt ekstra fornøyd når du valgte deg ut min fot og lene hodet ditt på). Og jeg kommer til å savne din hjelpsomhet under oppvasken(selv om jeg mistenker deg for å hatt litt egoistiske motiver akkurat der, men det er helt ok). Jeg beklager at jeg noen ganger ble litt irritert på deg når du velta en gaffel eller skje ut av bestikkholderen- du gjorde det jo ikke for å være slem, men var vel bare litt sulten stakkars.

Vi kommer til å savne de spontane gledesutbruddene dine hver gang vi kom hjem.  Det blir rart å ikke kunne rope Binta! når jeg kommer hjem neste gang, kan hende at jeg roper det av vane, men lyden av de ivrige små labbene dine, som tasser over gulvet – akkompagnert av et gledes-klynk eller to – kommer til å utebli. Jeg må smile litt av tanken på at du ble så engstelig og rømte til den andre enden av huset hver gang vi brukte den nye håndholdte støvsugeren (sorry at jeg slo den av og på ett par ganger bare for å tulle med deg), håper du ikke ble altfor redd?

Til slutt kjære lille hunden min, selv om familien din på Grønsundåsen (og Erling også tror jeg), hadde håpet å få nyte godt av ditt nærvær i noen små år til, og vi er triste og kanskje gråter litt idag, så ønsker vi egentlig bare å formidle at noe mer morsomt, snilt og hengivent selskap på reisen – enn deg,  kunne vi ikke ønsket oss. Du har betydd mer enn du aner!  Ikke dårlig det, for en liten hund. Vi håper du koste deg masse sammen med oss!

Jeg ser deg for meg, glad og fornøyd, vimsende rundt på en sommer eng i hundeparadis og trøster meg med at hundeparadiser er steder hvor hunder får det akkurat som de vil, alltid!  Et sånt sted hadde du fortjent.

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Livet og merket med , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Vi som var gla’ i Binta

  1. Marit sier:

    Bintamin. Bolla mi. Verden er ikke den samme uten deg. Jeg savner å bore nesen min ned i den myke magen din. Klappe de dunete valpeørene dine. Se deg vente forventnigsfullt på en kommando, når du vet at godbiten ikke er langt unna. Jeg er lei meg for at jeg dro deg etter meg på joggetur, når du heller ville snuse litt mer. Og at jeg ble sint på deg når du var litt treg. Og at jeg tok deg i nakkeskinnet, bare fordi du var litt for glad. Fine Binta. Vi savner deg sånn.

  2. Erling Magnus sier:

    Fint skrevet Øyvind. Det oppsummerer på en god måte det jeg har tenkt på også, men er vanskelig å skrive. Føler likevel for å si noe her også.

    Jeg klarer ikke helt å skjønne det når man er langt borte fra Grønsundåsen, men kjenner med en gang at jeg savner Binta masse når jeg tenker på at hun ikke er der når jeg kommer på besøk neste gang. Skulle utrolig gjerne gått flere turer med Binta jeg og, klappet og lekt mer, og sett henne på brygga når man kommer med båten.

    Det er kjempetrist å tenke gjennom tingene man har opplevd sammen, og at man ikke skal oppleve mer. Jeg føler meg heldig for at jeg fikk bli kjent med Binta gjennom Marit, og være med på så mange koselige og morsomme stunder. Må verdsette de gode minnene, og sette pris på at man har de. Ingenting er evig, men det er neimen ikke så lett å innse.

    Kjære Binta: Jeg kommer til å savne deg også.

  3. edition5 sier:

    Takk for hyggelige og varme kommentarer Marit og Erling. Det var veldig trist å ta farvel med Binta forrige torsdag. Siste turen spesielt var vemodig. Jeg gav henne en ekstra klem fra dere! Det fine med hundesorg er imidlertid at det går over ganske fort, selv om det føles veldig trist i øyeblikket. Tror nesten man må ha hatt hund selv, for helt å kunne sette seg inn i det.

    Nå er det kanskje litt tidlig å snakke om dette, men jeg har hørt noen rykter om at Grønsundåsen ikke kommer til å være hundefritt så altfor lenge (vi kommer ikke til glemme deg for det Binta, vær sikker :)) Stemmer ikke det Marit? I så tilfelle, Erling – skal du ikke se bort ifra at det står en forventningsfull liten hund (valp intet mindre) og venter på brygga til sommeren allikevel…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s