«The end is nigh»

132theendSom selvutnevnt dommedagsprofet kan jeg konstatere at det idag bare er en utfordring som truer vår eksistens innenfor en rimelig tidshorisont. Fra et rent hobby perspektiv kan det noteres som et pluss at jeg sannsynligvis får oppleve konsekvensene av denne trusselen selv, om ikke dens endelige fullbyrdelse. Dere vet hva jeg snakker om – menneskeskapte klimaendringer. 

På mange måter er temaet utdebatert og de fleste er unnskyldt å føle seg mer enn forsynt allerede. Problemet er imidlertid at debatten ikke har resultert i noe som helst. Vanligvis er det jo slik at man identifiserer et problem, debatterer det litt, kanskje er uenige – men så til slutt, bestemmer seg for å gjøre noe med det. Denne dynamikken er ikke tilstede i klimapolitikken. Her debatterer man, er uenige, jetter rundt på diverse klimakonferanser (hvis man er miljøvernminister), kommer hjem, lirer av seg en rekke politisk korrekte fraser og gjentar den samme øvelsen en gang til. I mellomtiden vokser problemet seg større og større. Kort sagt ideene, idealismen og retorikken finner ikke sitt motstykke i handlingens verden. Mangel på handling i klimapolitikken vil få skjebnesvangre konsekvenser for alle som har tenkt å kalle jorda sitt hjemsted i årene og ikke minst tiårene som kommer.

En som har gode forutsetninger for å uttale seg om konsekvensene av klimaendringene er James Hansen, atmosfærefysiker og leder for NASA Goddard Institute for Space studies. Hansen har studert klimaendringer siden 1980 tallet og truffet blink med alle sine observasjoner fram til nå. Hansens advarsel fra 2008 er verdt å merke seg:

«decision makers do not appreciate the gravity of the situation…continued growth of greenhouse emissions, for just another decade, practically eliminates the possibility of near-term return of atmospheric composition beneath the tipping level for catastrophic effects»

Katastrofale effekter? Hmm.. det høres jo ikke noe hyggelig ut. Men la oss ta Hansen på ordet. Hvordan ligger vi an i løypa? Har vi lykkes i å redusere mengden klimagasser i atmosfæren? Svaret er: «svært dårlig og nei«. Er det en indikator som jeg anbefaler mine venner å følge med på, og som inneholder koden til jordens undergang så å si, er det denne; 391,19Tallet representerer innholdet av karbondioksid i atmosfæren (parts per million). Klimaforskere har kommet fram til at det eksisterer en direkte sammenheng  mellom innhold karbondioksid i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorden. Øker karboninnholdet øker faren for katastrofale klimaendringer, og visa versa. I løpet av de siste 200,000 årene, eller for alle praktiske formål så lenge menneskene har eksistert, har ikke nivået oversteget 280 ppm. Nivået begynte først å stige på begynnelsen av 1800-tallet som en følge av den industrielle revolusjon og stiger idag med ett snitt på 2 ppm i året. Temperaturen følger etter (men med en sterk forsinkelse grunnet treggheten i klimasystemet). Allikevel er vi vitne til en økning i gjennomsnittstempereatur på ca. 0,2 grader celsius i tiåret.

Forbrenning av fossilt brennstoff  utgjør idag 80 prosent av energiforsyningen globalt. Å demontere og erstatte denne infrastrukturen med en som er basert på fornybar energi er åpenbart ikke gjort i en håndvending (det tok tross alt 200 år å bygge den opp). Det vil kreve en enorm mobilisering av kapital og politisk vilje. Etter min mening kommer vi til å å merke når denne mobiliseringen finner sted. Det henger sammen med at vi utgjør en sentral brikke i omstillingen. Enkelte politikere liker å fortelle oss at det kun er snakk om små justeringer fra vår side. Det mener jeg er tåkeprat. Slike politikere har rett i en ting – og det er at små justeringer verken utgjør noen forskjell for oss eller konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren.

Ovennevnte ekspert fra NASA mener forøvrig at vi må redusere innholdet av karbondioksid fra dagens nivå til maksimum 350 ppm dersom vi ønsker å bevare en planet som ligner den hvor sivilisasjonen har utviklet seg (noe som innebærer at vi må fjerne karbondioksid fra atmosfæren). At vi skal klare å redusere konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren er selvsagt fullstendig urealistisk all den tid utslippene fra fossile brennstoffer fortsetter å øke. Et like urealistisk mål, men som allikevel blir brukt i fullt alvor av politikere over det ganske land er det såkalte «to graders målet». Jeg liker to graders målet, det gir meg en følelse av at alt er i sin skjønneste orden og at det eneste vi trenger å gjøre er å vente på er at Erik Solheim går ned i kjelleren og skrur litt på den globale termostaten.

To graders målet som politikere kaster om seg med idag er sammenlignbart med å kaste blår i øynene på folk. For det første vitner den om en manglende ydmykhet ovenfor kompleksiteten i klimasystemet. Det gir inntrykk av at klimaet er noe vi kan kontrollere og regulere etter eget forgodtbefinnende. Videre vitner den om en vrangvilje ift. til å ta inn over seg og kommunisere virkeligheten vi står overfor rent fysisk.  Ifølge de vitenskapelige modellene innebærer en stabilisering samsvarende med «to graders målet» en maksimal økning av innholdet karbondioksid i atmosfæren til 450 ppm, etterfulgt av en skarp reduksjon. I praksis betyr det at de globale utslippene må reduseres med mellom 50 og 80 prosent fra dagens nivå før 2050. Alle villfarelser om at det er mulig og oppnå en slik målsetning med de virkemidlene vi benytter oss av idag kan kastes ut av vinduet først som sist! En vindmølle her og litt strømsparing der er ikke effektiv klimapolitikk. Det er heller ikke det internasjonale karbonmarkedet som lekker som en sil og er umulig å verifisere.

To graders målet er ifølge de fleste klimaforskere en slags siste skanse før klimaet sier «snakkes!» og spinner fullstendig ut av kontroll. Jeg kan komme tilbake til detaljene i en annen gang, men autoritative vitenskapelige rapporter konkluderer med at vi er i rute til å klare å stabilisere utslippene rundt 650 ppm (utgangspunktet for et slikt scenario er at de globale utslippene når en topp i 2020 og deretter reduseres med tre prosent per år deretter). Dette vil sansynligvis medføre en tempereratur økning på 4 grader minst og dermed utslette mange av de økologiske tjenestene vi er avhengig av.

Det finnes mange rapporter som beskriver hvordan en varmere verden vil fortone seg. Og det er viktig å merke seg at problemene knyttet til et varmere klima i høyeste grad har begynt å manifistere seg allerede. Jeg leste nylig to interessante bøker som hver for seg berørte dette temaet. Bøkene er begge verdt å lese og spesielt sistnevnte bok bidrar til å gi den norske klimadebatten et etterlengtet spark i «/&%. Clive hamilton’s Requiem for a species og Frode Hanebusts «Selvbedraget. Norge og klimakrisen«. Nedenstående beskrivelse av konsekvensene av temperaturstigning er hentet fra boken til Fanebust.

«To graders målet»: Stort antall av de tilgjengelige dyreartene vil gå under, Amazonas jungelen er nå drevet over kanten og har gått fra å være verdens lunge til å slippe løs enorme mengder klimagasser fra en brennende døende ødemark (bare bidraget fra dette vil øke den fremtidige oppvarmingen med anslagsvis 1,5 grader), langvarige tørkeperioder avløst av enorme regnskyll vil sterkt svekke evnen til å drive effektivt jordbruk osv.

4 til 6 grader: Menneskeheten er desimert av vannmangel, matmangel, sykdommer og naturkatastrofer. Den varme, døde suppen vi pleide å kalle havet, har sluttet å absorbere CO2, og i stedet begynt å avgi denne til atmosfæren. Nå begynner havet å «koke» etter som milliarder av tonn med nedfrosset metanhydrat på havets bunn begynner å å frigjøres på grunn av oppvarmingen i havene… og dette vil ifølge Hanebust «være slutten på verden slik vi kjenner den».

Venus hadde sansynligvis omtrent samme forhold som oss enn gang for lenge tiden. Nå er temperaturen på Venus 350 grader celsius.

Jeg er ikke klimaforsker så jeg har ingen mulighet til å verifisere den vitenskapelige gehalten som underbygger klimamodellene. Men akkurat som jeg ikke «tviler» på tannlegen min når han forteller meg at jeg har hull i tenna, velger jeg å ta klimaforskernes advarsler på alvor. Hvem skal vi ellers høre på?

391,19 er tallet. Klimaet vil sansynligvis vende seg mot oss et sted mellom 450 og 550. Tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk. Koden til verdens undergang kan ikke reduserers til ett tall. Til det er både utfordringen og løsningene for komplekse, men som indikator og dommedagsklokke fungerer det fint. Jeg anmoder folk å stålsette seg forut for den neste rapporten til FNs klimapanel (som kommer i 2013/2014). Den kommer til å riste noen og enhver opp av dvalen. Og får de som mener at jeg antar en vel moralistisk tone her, kan jeg si meg helt enig. For å bøte på det skal jeg imidlertid servere løsningen på klimakrisen i ett annet innlegg.

Uansett, Fanebust og andre med han – har flere gode ideer. Vi er mennesker med fri vilje så fremtiden er ikke gitt. Sendrektige politikere har kanskje innskrenket handlingsrommet vårt og kanskje står vi ovenfor en situasjon preget av skadebegrensing snarere enn avvergelse. Men det er verdt et siste seriøst forsøk.

Vår generasjon vil unnslippe flere av de negative konsekvensene av klimaendringene. Det betyr også at vi ikke vil være tilgjengelige for utspørring når våre barnebarn vokser opp og finner ut at deres verden er veldig annerledes enn den deres besteforeldre vokste opp i. Vi vil i så tilfelle få den lite hyggelige ære av å ha tilhørt generasjonen som mot bedre vitende kjørte jorda i grøfta. Glem ski VM i Oslo 2011 eller den kortvarige økonomiske oppturen vi opplevde i 2015. Historiens dom vil ikke være nådig. Kan vi leve med det?

«The definition of insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results»

Albert Einstein

Noen nyttige nettsider:

http://climateprogress.org/

http://www.realclimate.org/

http://www.miljønytt.no/

http://www.worldwatch.org/

Og en unyttig 😉

http://www.klimarealistene.com/

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Klimapolitikk og merket med . Bokmerk permalenken.

6 svar til «The end is nigh»

  1. Anonym sier:

    Veldig bra innlegg Øyvind! Gjør blogg-adressen din mer kjent!

  2. Ine sier:

    Bra skrevet Øyvind! An Inconvenient Truth…

  3. Anonym sier:

    Hei! Kanskje du har lyst til å ta en titt på min blogg? Blir veldig glad for innspill av alle slag. Ha en fin dag! http://sett-fra-arbeidslivet.weebly.com/index.html. Følg meg også gjerne på twitter @jobbogsann

  4. Anonym sier:

    Nei, fått en ny URL til bloggen min nå, den er: http://inniarbeidslivet.weebly.com/
    Noen meninger om arbeidslivet?

  5. Linn sier:

    Hei hei, vi har næringslivskurs i engelsk, spansk, fransk, tysk og russisk via Språkreisebyrået. «The end is not nigh, it is far away» 😉 Mitt nye motto. 😛 Sjekk ut her: http://www.sprakreisebyraet.no/naeringsliv/ og her: http://www.sprakreisebloggen.com/ Har også lyst til å invitere deg til spansk, engelsk eller italiensk aften i våre lokaler i Møllergata 6 i januar. Her blir det mye god stemning fra de aktuelle landene! Gratis!

  6. edition5 sier:

    Hei hei ja! Jeg snakker som du vet flytende spansk, så det er utelukket;) Språkreisebyrået, så kult! Jeg var faktisk veldig nær å melde meg på språkkurs for ett år siden og har ikke gitt opp tanken. Apropos mottoet ditt, jeg begynte tilfeldigvis i ny jobb denne uken – så kanskje ikke «the end is nigh» bør utgjøre kongstanken min lenger? Hyggelig å høre fra deg forresten Linn:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s