Broen til Framtiden

borenriktigcrop (1)Her er en kort oppsummering av heldagsseminaret «Broen til Framtiden» – som fant sted på Folket Hus fredag den 19. februar. Seminaret kan sees i sin helhet via Broen til Framtiden sine nettsider

Dette er tredje året på rad at fagbevegelsen i samarbeid med kirken og en rekke frivillige organisasjoner arrangerer heldagsseminar på Folkets Hus om klimautfordringene. En av målsetningene er å stimulere til debatt og oppmuntre til et bredere og mer folkelig klimaengasjement i Norge. Konferansen hovedtema er hvordan vi kan legge til rette for en grønn omstilling i Norge, og spesifikt hvordan vi kan skape 100,000 nye arbeidsplasser innenfor fornybare næringer nå. 

Etter å ha hørt på samtlige innledere og deltatt i parallellsesjonen om energi sitter jeg igjen med litt blandede følelser. Det er positivt at fagforbundet deltar i den folkelige mobiliseringen, og det er et tegn i tiden når lederen for forbundet, Mette Nord, tar til orde for en «dyptgripende debatt om livstilssendringer». Det ligger en erkjennelse i lufta om at vi må endre oss på et mer fundamentalt nivå enn det som har vært tilfellet så langt.

Livstilsendringer i denne sammenheng handler om å redusere det materielle forbruket, og i ytterste konsekvens gi avkall på materielle goder som hver og en av oss tar for gitt. Eksempler på livstilsendringer er færre ferier med fly til utlandet, redusert inntak av kjøtt og lavere materielt forbruk generelt. Et positivt skritt i riktig retning hadde vært om Fagforbundet med sine 350,000 medlemmer i spissen kunne foreslått noen livstilsendringer på vegne av egne medlemmer – og implementert disse endringene i praksis! En gjenganger gjennom hele konferansen er jo at tiden for handling er nå, og at vi har kastet bort nok tid allerede på å diskutere og snakke. Det som trengs er praktiske tiltak som bringer oss nærmere ambisjonene som ble nedfelt i Paris.

12767205_10156635750655492_1429831473_n

Carbon Tracker var tilstede, og kunne fortelle at 80 prosent av verdens påviste fossile reserver må bli værende i bakken dersom vi skal klare å nå to-graders målet. Samtidig blir fornybare energiløsninger stadig billigere. Overeksponering i kull, olje- og gass innebærer betydelig politisk og økonomisk risiko. Foto: Linn Husby

På et mer overordnet nivå ble det pekt på at det er på tide at vi tar et oppgjør med paradoksene i klimapolitikken vår. Det er ikke noe nytt at det er lite samsvar mellom retorikk og praksis, men det er nesten litt oppsiktsvekkende at lederen for det regjeringsutnevnte ekspertutvalget  «Grønn konkurransekraft» retter søkelys på fenomenet (kanskje enklere for henne som dansk å påpeke at kongen (les. Norge) ikke har klær). Ifølge Connie Hedegaard framstår det som litt umusikalsk at Nordmenn tar det som en selvfølge at vi skal kunne fortsette å tjene store penger på eksport av olje- og gass, samtidig som vi forventer at resten av verden skal redusere utvinngstempoet sitt. Er en slik holdning forenlig med «ånden fra Paris»?

Men trenger vi å henfalle til dyp fortvilelse ved spekteret av lavere inntekter fra olje- og gass sektoren? Sannsynligvis ikke. Vi er en stormakt innenfor vannkraft og nettopp vannkraften gir oss mange fordeler når vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn. I en situasjon der resten av Europa satser på fornybare løsninger øker behovet for ren norsk balansekraft til kontinentet. I tillegg til å være et «grønt batteri» for resten av Europa lar vannkraften seg kombinere med en offensiv satsing på andre fornybar- og lavutslippsløsninger, det være seg elektrifisering av bil- og fergeparken eller etablering av en ren industriproduksjon. Mulighetene og potensialet er tilstede.

Uten å underkjenne at nestlederen i LO, Hans Christian Gabrielsen sa mye vettugt, så tror jeg at det er svært kontraproduktivt at han avslutter innlegget sitt med å si at «norsk olje og gass kommer til å være en viktig del av norsk økonomi i uoverskuelig framtid», med den sedvanlige og politisk korrekte kvalifikasjonen om at karbonfangst og lagring må være på plass. Denne teknologien har norske politikere snakket om i flere tiår allerede, men dessverre er det lite som tyder på at den kommer til å bli implementert i en skala som monner i uoverskuelig framtid.

Til slutt er det alltid nyttig å bli minnet på at det foregår veldig mye interessant og spennende på teknologifronten, som noen ganger går litt «under radaren». Å høre teknologer og representanter fra fornybar-industrien snakke med stor entusiasme om det enorme potensialet som ligger i ny teknologi er krevende (fordi det raskt blir teknisk), men samtidig gir det næring til et håp om at vi har mye positivt i vente.

Som en sidenotis kunne jeg ikke unngå å legge merke til den ene deltakerens iakttagelse om at det i den energi- og bærekraftrevolusjonen som vi står ovenfor gjenstår et vell av uløste oppgaver som noen må løse. Noen oppgaver krever hardt og metodisk arbeid, mens andre oppgaver fordrer innovasjon og kreativitet. Under den andre verdenskrig ble folk bokstavelig talt «mønstret» til samfunnsnyttig tjeneste. Har vi råd til å la så mange produktive og arbeidsvillige mennesker i Norge idag gå hvileløst rundt i leilighetene sine og søke på jobber de aldri får?

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Politikk og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s